Skogsängan Gård ligger vakkert til på en høyde over Lekvattnet på den svenske siden av Finnskogen. Anette Back Olsson tok over gården sammen med sin mann som 18-åring i begynnelsen på 90-tallet. Ulik de aller fleste på sin alder, valgte Anette å skaffe seg en hund, sauer og høns, og bestemte seg for å utvikle gården og kulturlandskapet rundt.

-Jeg elsker naturen. Jeg er oppvokst i en jegerfamilie, og var med på elgjakt allerede som 6-åring. Da vi tok over gården var mannen min mye ute og reiste, så jeg var mye alene, og bestemte meg for å kjøpe en hund. Vi gikk kurs for å drive sau, og siden da har vi bygget opp en av Sveriges største besetning av Värmlandsk skogsfår, forteller Anette.

Skogsängan Gård ligger idyllisk til i lia over Lekvattnet.

At Anette lever for og med dyr er hevet over enhver tvil. Hun er utdannet hjelpepleier, men ønsket egentlig å bli veterinær. Dyrene tok imidlertid for mye tid til å videreutdanne seg, men hun har blant annet jobbet på en veterinærklinikk i Torsby i mange år. Nå har hun tatt steget videre, og satser for fullt på å videreutvikle gårdsdriften som en fulltidsjobb.

-Jeg har mange ideer og planer for gården både når det gjelder produksjon og som besøksmål. Nå har jeg tatt steget fullt ut og sagt opp jobben, og skal satse for fullt her, sier Anette.

Internasjonale gjester elsker roen og naturen

Etter at hun registrerte hyttene på gården på AirBnB i fjor, har hun hatt gjester fra både Kina, Frankrike og USA, og under Rally Sweden inntar spanjoler de små, røde hyttene i lia over Lekvatnet.

-Det er veldig hyggelig å få besøk av gjester fra utlandet. Jeg tror det er viktig at vi tør å by på oss selv, for det gjør at gjestene kjenner seg velkomne. De vil gjerne at vi forteller om området og historien her, og så langt har vi fått mange hyggelige tilbakemeldinger, forteller Anette.

Det er spesielt stillheten og roen som gjestene trekker frem. Og all skogen.

-Det er mangel på stillhet, natur og frisk luft i verden. Folk opplever det som veldig eksotisk at de kan åpne døra og bare være til midt i naturen. Gjestene vårer sier de at det er en spesielt god luft her, og at de sover veldig godt, sier Anette med et varmt smil.

Tar vare på utrydningstruede dyrearter

Men det er dyreholdet på gården som tar mesteparten av Anettes tid, og fokus på gamle utrydningstruede arter har alltid vært viktig for henne. I tillegg til sau, har hun gris, ender, høner, hester, hunder og katter, som alle bidrar på ulike måter til gårdsdriften.

-Vi har slaktet mye gris i høst, så akkurat nå har vi ikke så mange. Vi selger mye direkte til kundene, via Reko-ringen og ulike markeder jeg deltar på. Vi har nettopp lansert vår egen chorizo-pølse, og har også levert all juleskinke til Kulinarika Vin & Mathus i Västra Ämtervik, som er et spennende samarbeid, sier hun.

Samarbeid gir resultater

Og nettopp samarbeid er viktig for Anette. Hun kan fortelle at gårdene i området samarbeider veldig godt og hjelper hverandre, og Ica Torsby, som leverer grønnsaker og brød til dyrefôr på gården.

Hun trekker også fram samarbeidet med andre aktører gjennom Finnskogen Natur- og kulturpark.

-Jeg tror virkelig på dette, og som partner i Finnskogen Natur- og kulturpark åpner det seg seg muligheter på tvers av grensen. Det er viktig å bruke skogen til reiselivsutvikling, og jeg forsøker å få med meg alt som gir energi, sier Anette.

Men det er skogen hun søker til når hun skal hente krefter.

-Jeg får så mye energi av skogen. Når vi jakter kan vi gå flere mil, og det er da jeg blir kreativ og får mange nye ideer, sier hun.

Gjester fra Kina, Frankrike og USA setter pris på at de kan åpne døra på hytta og være midt i naturen.

Spesiell kontakt med dyra

Og kreativitet og sprudlende ideer har Anette nok av. Hun har fokus på å utvikle ideer som skaper en helårsdrift av gården. Hun produserer egen honning, poteter og grønnsaker, og hun selger skinn og vadmel av sauen. Hun viser fram et saueskinn som ligger på gulvet i det lille gårdsutsalget.

-Dette er Hannibal. Han var ikke spesielt snill, og stanget på all innredning, så han fikk bli til en matte, smiler Anette.

Ellers ser besetningen etter stam-moder Ulla Bella snille og rolige ut når Anette går inn til dem. De samler seg rundt henne og vil ha oppmerksomhet. Hun setter seg ned og snakker rolig med dem og klør dem bak øret

-Jeg er veldig glad i dyr, og synes det er så godt å føle på den spesielle kontakten med dyra. De kan jo ikke snakke, så da må jeg være åpen for signaler de gir om hvordan de har det. Det er dette som er livet, avslutter Anette Back Olsson.